hits
01.06.2017

Et stikk i magen...

  • Skrevet 01.06.2017 klokka 19:21
  • Kategori: Ung mor

Jeg har nesten ikke lyst til å skrive dette innlegget, men jeg klarer heller ikke å la være. Flere av dere vet at jeg går mitt siste år på Sykepleien og har levert inn bachelor oppgaven min som handlet om hvordan man kan motivere sykehjemspasienter i mer fysisk aktivitet, men det jeg fremdeles ikke har fortalt dere er at jeg faktisk har bestått bachelor oppgaven. Jeg har selvfølgelig fortalt det til de nærmeste i familien min, de nærmeste venninnene mine og noen kollegaer.

Bare av å skrive dette innlegget gjør meg til et nervevrak med et stort stikk i magen. Det føles nesten som om noen står og slår meg med en knyttneve i magen, og grunnen til det er at jeg har fått vite datoen til muntlighøringen min som er om under 2 uker. Muntlighøringen tar utgangspunktet i å forsvare bacheloroppgaven , og i tillegg er det store muligheter til å få ett, to og tre spørsmål hele pensumet, og i tillegger er dette datoen da jeg får vite om jeg faktisk blir sykepleier før sommerferien eller ikke. Jeg er forresten den første i hele klassen som får vite om jeg består eller ikke. 



-kristine

01.04.2017

Nøkkelen til et godt sammarbeid

  • Skrevet 01.04.2017 klokka 09:00
  • Kategori: Ung mor

Ja, for hva er det? Et godt sammarbeid med barnefar/mor etter et brudd kan mange gang være vanskelig. Ettersom hva jeg har hørt og erfart er det mange som sliter med å bli enig om barnet/barna etter brudd og man blir veldig opphengt i sine egne ønsker, behov og følelser at man faktisk glemmer barna og hva som faktisk er barnas beste. Man er kanskje uenig etter utroskap, tillitsbrudd eller andre personlige grunner. Jeg som mor vet at jeg har "makta" til mitt barn på min side.(noe jeg syns faktisk er litt absurd) men jeg kommer aldri i hele mitt liv så lenge det ikke ligger noe alvorlig i grunn til det å "ta barnet" fra sin far eller nekte henne å være med sin far. 

Uansett om ting har vært og kan bli vanskelig i sammarbeidet i perioder, så setter jeg alltid ønsket til barnet mitt først og jeg velger å overse hva mine følelser sier og jeg blir glad når mi datter spørr etter pappaen sin når hun er hjemme hos meg. Jeg vil at hun skal kunne vokse opp og ha et like godt forhold til meg og min familie som med sin far og hannes familie. For uansett om vi har valgt å gå fra hverandre så betyr det aldeles ikke at hun er mest min.  For meg er det viktig med en god dialog med far, legge vekk sine egne følelser og se etter hva hun ønsker. 

Og nei, jeg sier heller ikke at det aldri har forekommet uenigheter i mellom meg og barnefar, bare at vi har kranglet, gjort oss ferdig med det vi har vært uenige om og alltid klart å løse opp og blitt venner igjen, da vi ønsker vårt barns beste. Jeg er virkelig glad for at hun har et så godt forhold til sin far og at jeg har muligheten til å ringe å spørre om ekstra hjelp om det trengs eller om hun savner pappaen sin. Og som oftest stiller han opp om han har mulighet, noe jeg virkelig setter pris på. 



 -Sarah 

10.01.2017

Før jeg fikk barn

  • Skrevet 10.01.2017 klokka 21:49
  • Kategori: Ung mor

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at noe som å amme sitt barn måtte læres. Det å måtte lære seg teknikker på hvordan barnet skal ligge, holdeteknikker og hvordan man skal få barnet til å få et grep tenkte jeg var noe som bare kom helt naturlig. Men tvert imot, de første dagene etter min datter ble født måtte jeg få en god del hjelp av jordmødrene på sykehuset fordi jeg ikke fikk til.

Før jeg fikk barn hadde jeg aldri hørt om ordet "barseltårer". Den merkelige følelsen av å bytte på sekundet fra å være super lykkelig nybakt mamma til å være på gråten og føle seg utilstrekkelig for sitt nye barn. Du har nettopp opplevd det mest fantastiske i dit liv men samtidig det mest skremmende.

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at jeg kom til å være mer interessert i å handle både klær og ting til mitt barn enn meg selv. Shoppingsrundene på senteret ender som oftest opp med ting til min datter også glemmer jeg gjerne de tingene jeg skulle handle til meg selv.

Før jeg fikk barn ante jeg virkelig ikke hvor mye det gikk ant å elske noen. Du setter vekk alle dine egne behov og følelser for et annet menneske.

Før jeg fikk barn hadde jeg faktisk ikke peiling om hvor trøtt og sliten man faktisk kunne bli, det å komme seg gjennom flere dagers våken netter og ikke klare å gjøre som alle anbefalte "du må sove når babyen sover". Jeg hadde mer lyst til å komme meg ut på dagtid for å møte andre mennesker enn å bare sitte hjemme alene med bleieskift og amming. (ikke ta meg feil, det var koselig det også)

Før jeg fikk barn så viste jeg ikke at det å bare få kunne gå ut av huset alene uten å måtte tenke over hva du skal si til din 3 åring for å lure henne med i bilen var noe som bare føles helt fantastisk ut å få sleppe en gang i blant.(viss hun har en god dag så kommer du deg kanskje problemfritt ut). Det å slippe å krangle med noen om  f.eks. hvilken sko hun skal ha på seg eller hvilken lue, man kan bare reise seg opp å gå ut av huset, akkurat når man vil. 

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor deilig det er å få sminket og fikset seg helt i fred og ro, uten å måtte tenke på en liten ramp som konstant er klar for nye oppdrag som f.eks. tegne på vegger og skap om du uheldigvis ikke følger med 1 lite minutt. Det kan også skje at de små fingrene kommer seg i sminken din uten at du ser det. Plutselig er favoritt leppestiften din ødelagt eller borte.

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor enkelt jeg hadde det med å faktisk kunne ta spontane helgeturer, reiser eller noe så enkelt som å dra på besøk til noen uten å måtte tenke over noe som helst, nå må alt planlegges med både jobb og barnepass.

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at at jeg kom til å sette så stor pris på all hjelp jeg får fra mine foreldre og det å faktisk skjønne at både det dem har sagt til meg opp igjennom tiden og det dem sir nå er for å hjelpe meg og ikke for å irritere eller plage meg.

Før jeg fikk barn hadde jeg et helt annet syn på hva jeg så etter i en partner. Jeg så gjerne etter den pene gutten som kunne komme med roser til meg mens nå setter jeg mer pris på en MANN som faktisk kan skru på bilen min eller bare rett og slett kan gjøre alle de maskuline tingene i hjemmet som ikke jeg kan.

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor stolt jeg kunne bære tittelen som Mamma uansett om dagene kan være tøffe med både jobb og barn. Jeg føler meg så utrulig heldig som får være mammaen til min kjære datter. 

 

-Sarah

09.01.2017

"Mamma, du er min bestevenn"

  • Skrevet 09.01.2017 klokka 12:31
  • Kategori: Ung mor

Noen få ord fra min datters munn som virkelig varmer mitt hjerte, snuppa mi har vært syk så derfor har dere hørt lite fra meg på bloggen den siste uken. Vi var hjemme fra både jobb og barnehage både på Tordagen og Fredagen, iløpet av helgen ble formen hennes bedre og igår tok vi turen innom badelandet slik at hun sku få kommet seg litt ut igjen, da hun var blitt rastløs av å bare sitte inne. I det jeg fortalte henne igår at vi skulle dra til badelandet smilte hun fra øre til øre. Hun virkelig elsker å bade og hun ble ekstra glad da onkelen hennes ble med. 



Idag har jeg vært å levert henne i barnehagen, så nu skal jeg ta å dra innom noen butikker for å kjøpe noen små ting. Regner med dere får høre mer fra meg på bloggen nu framover.

 

-Sarah

17.12.2016

Mine tanker om å få barn

  • Skrevet 17.12.2016 klokka 10:03
  • Kategori: Ung mor

Det er sikkert flere der ute som fremdeles ikke har fått barn, og som kanskje vil kjenne seg selv igjen i dette innlegget.

For noen dager siden postet Sarah ett innlegg om hennes tanker å få flere barn http://kolpusjentene.blogg.no/1481456855_mine_tanker_om__f_fle.html, så derfor skal jeg nå skrive et innlegg om mine tanker om å få barn i det hele tatt.

Jeg er den type person som elsker å komme hjem fra skole/jobb, og bare legge meg ned på sofaen eller ta det helt chill. Jeg er også den type person som liker å sove lenge i helgene, dra ut på byen, henge med venner til sent på kveld og dra på spontanturer uten å ta hensyn til et barn.

Jeg ønsker å reise, dra på konserter, kanskje dra på PT utdanning ett eller annet sted i verden. Jeg ønsker å skaffe meg en stabil økonomi, kjøpe bolig med kjæresten og skape minner med kjæresten før jeg må skaffe meg stasjonsvogn, barnehage og barnevakt. Jeg vet at man kan skaffe nye og spennende minner med et barn, men jeg ønsker å få skaffe litt egne minner etter endt utdannelse ført.

Jeg elsker å kunne sitte hjemme en lørdags kveld å se på tv med kjæresten min i mens vi tar ett par glass vin eller øl. Etter noen glass kan vi f.eks. finne ut at vi ønsker å dra ut på byen eller bare å gå på en bar for å se andre mennesker. Når vi ikke har barn, så kan vi gjøre dette helt spontant. Jeg syns det er deilig å slippe å si dette til venninne mine «sorry, jeg kan ikke være med ut i kveld/ være med på kino eller komme på besøk i kveld fordi kjæresten er på jobb».

Jeg vil bare forteller dere at dette er mine tanker per dagsdato. Jeg er glad i barn, men et liv med barn passer ikke for meg akkurat nå. Kanskje tanken om å få barn har forandret seg om ett år, to år eller til år, hvem vet hva tiden vil vise?

12.12.2016

Mine tanker om å få fler barn

  • Skrevet 12.12.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Ung mor

Etter jeg fikk min datter for snart 3 år siden, så har jeg alltid sagt til meg selv at det kun blir henne. Har alltid tenkt at det er så fint, bare meg og hun. At jeg kan bruke all min tid og energi bare på henne. For det å måtte dele den, føles nesten som en skummel tanke.

Etter en litt tøff fødsel og en ny start med nyfødt som alltid var våken flere timer på nettern, har tanken om flere skremt meg.

Jeg trives jo så godt som det er nu, bare meg og hun. Men samtidig ønsker jeg også at hun skal ha søsken å dele sin hverdag og framtid med. Nå kan det nu også sies at hun har en halvbror på far sin side som hun ikke møter i det daglige pga. Boavstand. Etter mange tanker fram og tilbake siden hun ble født, kan jeg endelig si at tanken om flere har slått meg. Bare at denne gangen ønsker jeg å være mer stabilisert i livet. Med fast boplass, jobb, økonomi og alt man trenger for å skape et trygt hjem for et barn. Kommer nokk også til å selvfølgelig tenke meg om 2 ganger før man evt. får flere. Og denne gangen ønsker jeg kun å få barn om jeg virkelig føler med mitt hjerte at den andre parten ønsker det samme.

 

-Sarah 

10.12.2016

19 år og mamma for første gang

  • Skrevet 10.12.2016 klokka 09:18
  • Kategori: Ung mor

Tenkte å skrive et lite kort innlegg om mine tanker rundt hvordan det var å bli mamma for første gang i en ganske så ung alder.

Før jeg ble gravid, hadde tanken om å bli ung mor, aldri slått meg. Mine planer var å få barn KANSKJE når jeg hadde bikket rundt 30 og var ferdig med både utdannelse, hadde hus, mann, bil og stabil inntekt.(noe som kanskje de fleste unge mødre tenkte før de fikk barn) Det var mine tanker på den tiden om jeg i det hele tatt ble å få barn, aldri skulle jeg som foretrakk å bruke helgen mine på festing og kun meg selv tenke meg at jeg ble å bli mamma i en alder av 19.

Jeg kan huske det som om det var igår, da jeg sto med graviditetstesten i hånden som viste klart å tydelig 2 streker. Jeg var akkurat blitt 18, var under min frisørutdannelse og hadde masse planer framover. Det føltes egentlig ut som hele min verden raste sammen, for hva skulle jeg gjøre nu?. Det var jo bare 1 uke igjen til jeg skulle være svart russ og ikke hadde jeg verken inntekt eller en ferdig utdannelse. 

 Og tanken om abort var så fjernt, det føltes feil bare å tenke tanken. Noe som resulterte med at jeg selvfølgelig ble å beholde det barnet jeg på den tiden bar på i magen.

Bilde hentet fra min instagramkonto: Hokolpus


Med bein i nesa fullførte jeg mitt skole år og startet som frisørlærling som jeg sto å jobbet til 3 uker før termin. 

Nu er det akkurat 18 dager til den flotte jenta mi blir 3 år og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri angrer på det valget jeg gjorde med å beholde mitt barn. Det har vært utrolig tøft men samtidig så har hun gitt meg så utrolig mye her i livet. For noen år siden så trudde jeg aldri at jeg kom til å ha så mye i en alder av 22. Men uansett... her sitter jeg med unge, campingvogn, bil og en ferdig utdannelse og jobb.

-Sarah

kolpusjentene

Vi er 2 kusiner fra Finnmark som har valgt å starte denne bloggen sammen. For nærmere kontakt: kolpusjentene@hotmail.com Sarah: 23år gammel, boende i Alta, mamma til en prinsesse, ferdigutdannet og jobber til vanlig som frisør. Bruker fritiden på friluft, snescooter, interiør og mammalivet. Instagram: HoKolpus Kristine: 24år gammel, boende i Hammerfest, ferdigutdannet som sykepleier. Bruker fritiden på trening, shopping, reising, skolearbeid og venner. Instagram: Kristinekolpus

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign