01.06.2017

Et stikk i magen...

  • Skrevet 01.06.2017 klokka 19:21
  • Kategori: Ung mor

Jeg har nesten ikke lyst til å skrive dette innlegget, men jeg klarer heller ikke å la være. Flere av dere vet at jeg går mitt siste år på Sykepleien og har levert inn bachelor oppgaven min som handlet om hvordan man kan motivere sykehjemspasienter i mer fysisk aktivitet, men det jeg fremdeles ikke har fortalt dere er at jeg faktisk har bestått bachelor oppgaven. Jeg har selvfølgelig fortalt det til de nærmeste i familien min, de nærmeste venninnene mine og noen kollegaer.

Bare av å skrive dette innlegget gjør meg til et nervevrak med et stort stikk i magen. Det føles nesten som om noen står og slår meg med en knyttneve i magen, og grunnen til det er at jeg har fått vite datoen til muntlighøringen min som er om under 2 uker. Muntlighøringen tar utgangspunktet i å forsvare bacheloroppgaven , og i tillegg er det store muligheter til å få ett, to og tre spørsmål hele pensumet, og i tillegger er dette datoen da jeg får vite om jeg faktisk blir sykepleier før sommerferien eller ikke. Jeg er forresten den første i hele klassen som får vite om jeg består eller ikke. 



-kristine

11.05.2017

Følelsen av å ikke ha råd til klær til sitt eget barn

  • Skrevet 11.05.2017 klokka 14:34
  • Kategori: Ung mor

Er det noe jeg ikke unner noen så er det å være i en økonomisk vanskelighet med barn i bildet. Det er noe jeg selv har vært i og jeg kan ærlig innrømme å si at den tiden var virkelig vanskelig for meg, jeg slet virkelig og jeg gikk konstant å tenkte på hvor man kunne spare, hvordan kunne man få inn mer, kunne jeg kanskje selge noe? Jeg gråt når ingen kunne høre eller se, jeg snakket ikke om det på jobb eller med andre. det er så tabubelagt tema her i Norge og jeg følte en viss skam over å snakke om det. den dagen dem etterspurte nye klær til min datter i barnehagen stakk det i hjertet mitt. Hvordan skulle jeg få råd til det? Jeg gråt da jeg kom hjem.

Jeg var så desperat, jeg viste ikke hva jeg kunne gjøre, jeg gråt da jeg sendte en desperat melding til min pappa. Spurte han om råd og hjelp. Jeg følte meg både verdiløs og desperat da jeg søkte om nødhjelp på nav og fikk en "handlelapp" som kunne brukes på Rema 1000. Det å stå der i kassen med folk bak seg å trekke den fram føltes ikke bra. Jeg ville bare ta en kappe over meg så ingen skulle se at det var meg under denne kappen. Det var jo ikke dette jeg så for meg, da jeg gikk gravid. Jeg ville jo kunne gi min datter det hun trengte. Nye klær, nye ytterklær, bleier, nytt skift, nye sko, støvler og alt som følger med en barnehagehverdag. Forventningene om nye fine uslitte klær var noe jeg følte i barnehagen. I tillegg til alt hun trengte hjemme. 

Det var kun de nærmeste som viste det, de gangene venninner spurte om jeg ville være med på cafe og jeg måtte komme med en eller annen unnskyldning for å ikke være med, fordi jeg hadde ikke råd til det. Eller når jeg skulle ut på byen og måtte dra å pante flasker slik at jeg skulle ha råd til inngangsbilletten. Jeg bodde da i en stor og flott leilighet, den hadde alt. 2 store fine soverom, stue med plass til en stor og fin sofa, et flott kjøkken, bad og 2 store boder. Men ikke hadde man råd til å fylle ut leiligheten. Leiligheten var tom, ikke bokstavelig men det sto mye ledig plass der, det var halvslitte gamle og brukte møbler og jeg kunne ikke innrede det slik jeg hadde sett for meg da vi flyttet inn. Sofaen vi hadde var falleferdig, lenestolen var ødelagt, tv-bordet var dårlig hvitmalt og malingen var blitt slitt bort noen plasser etter flytting. 

Jeg mener ikke at det trenger nødvendigvis å være det viktigste å ha en flott innredning i leiligheten eller at det er synd i en som ikke kan være med på cafe, men det å ikke ha råd til det dit barn trenger. Det stikker og det stakk i hjerterota mi!. Etter denne tiden har jeg virkelig lært meg at jeg aldri skal søke etter ting jeg ikke har råd til eller ting jeg ikke trenger, viss jeg har noe så trenger jeg ikke noe større eller bedre, jeg er blitt flinkere å spare til vanskeligere tider, ta vare på ting jeg allerede har og jeg er bestandig forsiktig med pengene mine. Jeg tar meg aldri råd til ting jeg egentlig ikke har råd til. Det kan jo være ganske lett i disse tider med både kredittkort og lån. Den dag i dag har jeg det bedre økonomisk.

 

Kristine har også sagt i ettertid at hun flere ganger ønsket å spørre meg om jeg ville være med å shoppe, gå på cafe, kino eller f.eks. dra ut på byen, men at hun ofte var usikker på om hun skulle spørre eller la være å spørre siden hun viste hvordan situasjonen min var. Hun var selv student med egen leilighet og stipend og hadde dermed ikke råd til å spandere.

 

-Sarah

03.04.2017

Jeg fikk forespørsel om å være med i Unge Mødre

  • Skrevet 03.04.2017 klokka 12:14
  • Kategori: Ung mor

For snart 4 år siden ble jeg oppringt av et ukjent nummer på telefonen. Jeg var da ca.5-6 mnd. på vei med min datter og bodde for den tiden i en leilighet sammen med min ex kjæreste. På den andre siden av telefonen var det en dame fra tv-programmet Unge Mødre som ønsket å ta en prat med meg. Med det første vekket det en stor interesse for meg og tanken om det å være med var jeg positiv til. Vi snakket kanskje i 1 times tid og det ble flere samtaler senere den uken. Samtalene gikk mest ut på å spørre meg masse forskjellige spørsmål og den psykologiske delen av det å faktisk være med på et program på tv, med tanke på at man i ettertid kan få en del negative tilbakemeldinger og for noen kan det være vanskelig å håndtere.

Etter en prat med daværende kjæreste, familien hans og min familie så ble det til slutt bestemt at jeg ikke ønsket å være med og at det heller ikke hadde passet seg i den situasjonen som vi var i akkurat da (noe jeg ikke ønsker å gå inn på). Månedene gikk, fødselen nærmet seg og vi ankommer Hammerfest sykehus. Vi blir satt inn på et rom og en jordmor kommer inn. Det første spørsmålet vi fikk var om "kamra crewet var på vei?". Vi så litt forundret på hverandre og svarte selvfølgelig nei. Da hadde det altså blitt avtalt om at dem skulle være der under fødselen uten at vi egentlig hadde fått vite noe som helst om det. Noe jeg tenker tilbake på den dag i dag og er glad for at jeg valgte å ikke være med på. Da jeg føler at en fødsel er noe som føles personlig ut for meg og det er et minne som jeg ønsker kun for meg og mine nærmeste.  

Jeg har ingenting imot dem som har vært med eller skal være med i unge mødre, men på den tiden passet det seg ikke for meg.



 

Følg oss gjerne på vår facebookside HER

-Sarah

10.01.2017

Før jeg fikk barn

  • Skrevet 10.01.2017 klokka 21:49
  • Kategori: Ung mor

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at noe som å amme sitt barn måtte læres. Det å måtte lære seg teknikker på hvordan barnet skal ligge, holdeteknikker og hvordan man skal få barnet til å få et grep tenkte jeg var noe som bare kom helt naturlig. Men tvert imot, de første dagene etter min datter ble født måtte jeg få en god del hjelp av jordmødrene på sykehuset fordi jeg ikke fikk til.

Før jeg fikk barn hadde jeg aldri hørt om ordet "barseltårer". Den merkelige følelsen av å bytte på sekundet fra å være super lykkelig nybakt mamma til å være på gråten og føle seg utilstrekkelig for sitt nye barn. Du har nettopp opplevd det mest fantastiske i dit liv men samtidig det mest skremmende.

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at jeg kom til å være mer interessert i å handle både klær og ting til mitt barn enn meg selv. Shoppingsrundene på senteret ender som oftest opp med ting til min datter også glemmer jeg gjerne de tingene jeg skulle handle til meg selv.

Før jeg fikk barn ante jeg virkelig ikke hvor mye det gikk ant å elske noen. Du setter vekk alle dine egne behov og følelser for et annet menneske.

Før jeg fikk barn hadde jeg faktisk ikke peiling om hvor trøtt og sliten man faktisk kunne bli, det å komme seg gjennom flere dagers våken netter og ikke klare å gjøre som alle anbefalte "du må sove når babyen sover". Jeg hadde mer lyst til å komme meg ut på dagtid for å møte andre mennesker enn å bare sitte hjemme alene med bleieskift og amming. (ikke ta meg feil, det var koselig det også)

Før jeg fikk barn så viste jeg ikke at det å bare få kunne gå ut av huset alene uten å måtte tenke over hva du skal si til din 3 åring for å lure henne med i bilen var noe som bare føles helt fantastisk ut å få sleppe en gang i blant.(viss hun har en god dag så kommer du deg kanskje problemfritt ut). Det å slippe å krangle med noen om  f.eks. hvilken sko hun skal ha på seg eller hvilken lue, man kan bare reise seg opp å gå ut av huset, akkurat når man vil. 

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor deilig det er å få sminket og fikset seg helt i fred og ro, uten å måtte tenke på en liten ramp som konstant er klar for nye oppdrag som f.eks. tegne på vegger og skap om du uheldigvis ikke følger med 1 lite minutt. Det kan også skje at de små fingrene kommer seg i sminken din uten at du ser det. Plutselig er favoritt leppestiften din ødelagt eller borte.

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor enkelt jeg hadde det med å faktisk kunne ta spontane helgeturer, reiser eller noe så enkelt som å dra på besøk til noen uten å måtte tenke over noe som helst, nå må alt planlegges med både jobb og barnepass.

Før jeg fikk barn trudde jeg aldri at at jeg kom til å sette så stor pris på all hjelp jeg får fra mine foreldre og det å faktisk skjønne at både det dem har sagt til meg opp igjennom tiden og det dem sir nå er for å hjelpe meg og ikke for å irritere eller plage meg.

Før jeg fikk barn hadde jeg et helt annet syn på hva jeg så etter i en partner. Jeg så gjerne etter den pene gutten som kunne komme med roser til meg mens nå setter jeg mer pris på en MANN som faktisk kan skru på bilen min eller bare rett og slett kan gjøre alle de maskuline tingene i hjemmet som ikke jeg kan.

Før jeg fikk barn ante jeg ikke hvor stolt jeg kunne bære tittelen som Mamma uansett om dagene kan være tøffe med både jobb og barn. Jeg føler meg så utrulig heldig som får være mammaen til min kjære datter. 

 

-Sarah

09.01.2017

"Mamma, du er min bestevenn"

  • Skrevet 09.01.2017 klokka 12:31
  • Kategori: Ung mor

Noen få ord fra min datters munn som virkelig varmer mitt hjerte, snuppa mi har vært syk så derfor har dere hørt lite fra meg på bloggen den siste uken. Vi var hjemme fra både jobb og barnehage både på Tordagen og Fredagen, iløpet av helgen ble formen hennes bedre og igår tok vi turen innom badelandet slik at hun sku få kommet seg litt ut igjen, da hun var blitt rastløs av å bare sitte inne. I det jeg fortalte henne igår at vi skulle dra til badelandet smilte hun fra øre til øre. Hun virkelig elsker å bade og hun ble ekstra glad da onkelen hennes ble med. 



Idag har jeg vært å levert henne i barnehagen, så nu skal jeg ta å dra innom noen butikker for å kjøpe noen små ting. Regner med dere får høre mer fra meg på bloggen nu framover.

 

-Sarah

14.12.2016

3års trassen

  • Skrevet 14.12.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Ung mor

Det er ikke noe hemmlighet at det å ha barn, ikke bestandig er en dans på røde rose. Men ja, uansett hvordan dette innlegget får deg til å tenke så vil jeg bare si med en gang at jeg aldri har angret på å få barnet mitt. Hun er et lyspunkt i min hverdag uansett om jeg noen ganger bare skulle ønske jeg kunne pakket bagasjen å reist langt bort helt alene for en liten stund. Ønsker bare å skrive et innlegg som kanskje noen foreldre blir å kjenne seg igjen i. Et innlegg uten noe filter, hvordan en hverdag for dem som er småbarnsforeldre har. 

Etter jeg ble mor, har jeg bestandig lurt på hvordan den følelsen var å kjede seg? Hva jeg gjorde med alle de timene jeg hadde for meg selv? Og hvor mye jeg kunne fått ut av de timene om jeg bare hadde valgt å bruke det på noe fornuftig? 

Jeg har også alltid tenkt at alt både min mor og far sa til meg før jeg fikk barn bare var mas, at jeg aldri kom til å få bruk for det min mor ville lære meg på kjøkkenet eller ta imot den kunnskapen min far ville lære meg om livet. Mens nu ser jeg på det som noe som er gullverdt, alt jeg lærer fra både min mor og far. Nu ser jeg virkelig hvor mye jeg verdsetter alt det dem har gjort for meg. Og klarer ikke å sette meg inn i den utakknemlige skitungen jeg en gang var.



Nu er jeg midt i 3 års trassen med frøkna mi og kan si så mye at jeg og hun, har dager vi krangler som katt og mus. De vanligste ordene jeg hører fra henne nu for tiden er  "Nei" og "Jeg vil ikke". Så den omvendte psykologien som "du får ikke lov til å pusse tennern" eller "du får ikke lov til å legge deg i senga med mamma" har jeg vært en flittig bruker av og kan si at det funker fett, så lenge det varer da. Og det å være på matbutikken med min 3 åring er som en berg-og-dalbane, man vet aldri hvordan det går men på en eller annen måte så kommer man seg igjennom det. Det å grabbe med seg en klubbe på vei mot kassa for å gi til barnet sitt har blitt en stygg uvane som man gjør for å få noen minutters frihet til å kunne tenke over hva man skal ha til middag eller hva det var igjen jeg skulle huske å kjøpe. Og som selvfølgelig alltid blir den tingen du glemte å kjøpe, og det gjentar seg gjerne en 10 ganger før jeg endelig en vakker dag husker det. Jeg elsker virkelig mitt barn over hele mitt hjerte, men skal ærlig innrømme at jeg virkelig nyter de dagene hun er hos pappan sin etter en full dag på jobben. Men om jeg hadde vært alene med mitt barn vet jeg samtidig at jeg ville klart å stått på mine egne ben.

 

-Sarah

12.12.2016

Mine tanker om å få fler barn

  • Skrevet 12.12.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Ung mor

Etter jeg fikk min datter for snart 3 år siden, så har jeg alltid sagt til meg selv at det kun blir henne. Har alltid tenkt at det er så fint, bare meg og hun. At jeg kan bruke all min tid og energi bare på henne. For det å måtte dele den, føles nesten som en skummel tanke.

Etter en litt tøff fødsel og en ny start med nyfødt som alltid var våken flere timer på nettern, har tanken om flere skremt meg.

Jeg trives jo så godt som det er nu, bare meg og hun. Men samtidig ønsker jeg også at hun skal ha søsken å dele sin hverdag og framtid med. Nå kan det nu også sies at hun har en halvbror på far sin side som hun ikke møter i det daglige pga. Boavstand. Etter mange tanker fram og tilbake siden hun ble født, kan jeg endelig si at tanken om flere har slått meg. Bare at denne gangen ønsker jeg å være mer stabilisert i livet. Med fast boplass, jobb, økonomi og alt man trenger for å skape et trygt hjem for et barn. Kommer nokk også til å selvfølgelig tenke meg om 2 ganger før man evt. får flere. Og denne gangen ønsker jeg kun å få barn om jeg virkelig føler med mitt hjerte at den andre parten ønsker det samme.

 

-Sarah 

10.12.2016

19 år og mamma for første gang

  • Skrevet 10.12.2016 klokka 09:18
  • Kategori: Ung mor

Tenkte å skrive et lite kort innlegg om mine tanker rundt hvordan det var å bli mamma for første gang i en ganske så ung alder.

Før jeg ble gravid, hadde tanken om å bli ung mor, aldri slått meg. Mine planer var å få barn KANSKJE når jeg hadde bikket rundt 30 og var ferdig med både utdannelse, hadde hus, mann, bil og stabil inntekt.(noe som kanskje de fleste unge mødre tenkte før de fikk barn) Det var mine tanker på den tiden om jeg i det hele tatt ble å få barn, aldri skulle jeg som foretrakk å bruke helgen mine på festing og kun meg selv tenke meg at jeg ble å bli mamma i en alder av 19.

Jeg kan huske det som om det var igår, da jeg sto med graviditetstesten i hånden som viste klart å tydelig 2 streker. Jeg var akkurat blitt 18, var under min frisørutdannelse og hadde masse planer framover. Det føltes egentlig ut som hele min verden raste sammen, for hva skulle jeg gjøre nu?. Det var jo bare 1 uke igjen til jeg skulle være svart russ og ikke hadde jeg verken inntekt eller en ferdig utdannelse. 

 Og tanken om abort var så fjernt, det føltes feil bare å tenke tanken. Noe som resulterte med at jeg selvfølgelig ble å beholde det barnet jeg på den tiden bar på i magen.

Bilde hentet fra min instagramkonto: Hokolpus


Med bein i nesa fullførte jeg mitt skole år og startet som frisørlærling som jeg sto å jobbet til 3 uker før termin. 

Nu er det akkurat 18 dager til den flotte jenta mi blir 3 år og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri angrer på det valget jeg gjorde med å beholde mitt barn. Det har vært utrolig tøft men samtidig så har hun gitt meg så utrolig mye her i livet. For noen år siden så trudde jeg aldri at jeg kom til å ha så mye i en alder av 22. Men uansett... her sitter jeg med unge, campingvogn, bil og en ferdig utdannelse og jobb.

-Sarah

kolpusjentene

Vi er 2 kusiner fra Finnmark som har valgt å starte denne bloggen sammen. For nærmere kontakt: kolpusjentene@hotmail.com Sarah: 22år gammel, boende i Alta, mamma til en prinsesse, ferdigutdannet og jobber som frisør. Bruker fritiden på friluft, camping, snøscooter og mammalivet. Instagram: HoKolpus Kristine: 23år gammel, boende i Hammerfest, snart ferdigutdannet som sykepleier. Bruker fritiden på trening, shopping, reising, skolearbeid og venner. Instagram: Kristinekolpus

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits