03.05.2017

Kontaktet av en pedofil?

Da jeg var rundt 11-12 år ble jeg kontaktet av en mann på nettsiden som vi på den tiden brukte veldig mye "nettby". Han skulle betale meg en viss sum for å møte han på et hotellrom. Noe jeg på den tiden ikke skjønte hvorfor, hvorfor ville en fremmed betale for å møte meg? Var jeg virkelig så spesiell? Ingen anelse hadde jeg om hva hans baktanker var. Den dag idag skjønner jeg selvfølgelig hva det var og jeg blir kvalm av tanken! Han tilbydde meg et fire sifferet nummer som for meg var utrolig mye penger på den tiden. Skulle vi bare møtes også skulle han bare gi meg pengene rett i hånda? Selvfølgelig ikke. En dårlig magefølelse gjorde sånn at jeg valgte å ikke møte opp. Noe jeg tenker tilbake på og er glad for at jeg fikk, den dårlige magefølelsen. Tenk om jeg ikke hadde fått det og hadde valgt å møte denne mannen? Jeg ville da kanskje vært et offer for en stygg handling som kanskje ville ødelagt den personen jeg er den dag i dag.

Jeg syns det er så utrolig synd og stygt å tenke på, at noen mennesker velger å gjøre noe slikt mot et barn. Viss du som leser dette akkurat nå, har tanker om slike ting eller har tanker om å utføre en handling som kan ødelegge et annet menneske sitt liv. Så burde du søke hjelp og du burde skjønne at dette ikke er normalt og at det er rett og slett ufyselig! Du er en egoist som ønsker å mette din egen nytelse på bekostning av et annet uskyldig menneske. Et barn som ikke skjønner, forstår eller ikke kan gi motstand. Du får mettet DIN egen nytelse mens du ødelegger den personen du utfører din handling på. Så derfor ber jeg deg nå om at du heller søker hjelp eller går inn i deg selv å tenker om det virkelig er verdt det? 

Jeg anbefaler alle til å ta en prat med sine barn, både gutter og jenter som har tilgang til internett om dette temaet. Det finnes så mange rare og ekle folk der ute og for et barn som f.eks. blir tilbudt penger eller goder kan det være vanskelig å forstå. Og det er så lett nu til dags med både internett, telefoner, facebook, snapchat og alle andre nettsider og apper for dem å få kontakt med akkurat dit barn uten at du som forelder får vite noe som helst om det.

Jeg anbefaler også alle til å gå inn på Barnas trygghet på facebook å se den gode jobben dem gjør eller www.barnastrygghet.no, iallfall jeg tenker å bidra med noen kroner ikveld slik at dem kan fortsette med det arbeidet dem gjør. 

Del gjerne innlegget! Ikke for min egen del eller bloggen min sin del, men sånn at dette når ut til han eller hun som planlegger en handling. Kanskje jeg får dette ene menneske til å tenke seg om og slik at foreldre blir påminnet på viktigheten med å prate med barna om slike temaer. 

-Sarah

01.04.2017

Nøkkelen til et godt sammarbeid

Ja, for hva er det? Et godt sammarbeid med barnefar/mor etter et brudd kan mange gang være vanskelig. Ettersom hva jeg har hørt og erfart er det mange som sliter med å bli enig om barnet/barna etter brudd og man blir veldig opphengt i sine egne ønsker, behov og følelser at man faktisk glemmer barna og hva som faktisk er barnas beste. Man er kanskje uenig etter utroskap, tillitsbrudd eller andre personlige grunner. Jeg som mor vet at jeg har "makta" til mitt barn på min side.(noe jeg syns faktisk er litt absurd) men jeg kommer aldri i hele mitt liv så lenge det ikke ligger noe alvorlig i grunn til det å "ta barnet" fra sin far eller nekte henne å være med sin far. 

Uansett om ting har vært og kan bli vanskelig i sammarbeidet i perioder, så setter jeg alltid ønsket til barnet mitt først og jeg velger å overse hva mine følelser sier og jeg blir glad når mi datter spørr etter pappaen sin når hun er hjemme hos meg. Jeg vil at hun skal kunne vokse opp og ha et like godt forhold til meg og min familie som med sin far og hannes familie. For uansett om vi har valgt å gå fra hverandre så betyr det aldeles ikke at hun er mest min.  For meg er det viktig med en god dialog med far, legge vekk sine egne følelser og se etter hva hun ønsker. 

Og nei, jeg sier heller ikke at det aldri har forekommet uenigheter i mellom meg og barnefar, bare at vi har kranglet, gjort oss ferdig med det vi har vært uenige om og alltid klart å løse opp og blitt venner igjen, da vi ønsker vårt barns beste. Jeg er virkelig glad for at hun har et så godt forhold til sin far og at jeg har muligheten til å ringe å spørre om ekstra hjelp om det trengs eller om hun savner pappaen sin. Og som oftest stiller han opp om han har mulighet, noe jeg virkelig setter pris på. 



 -Sarah 

23.12.2016

Høytidens interiør.

I dag er det lillejulaften som jeg håper alle har fått med seg, og det betyr at det er julaften i morgen. Jeg gleder meg fryktelig til julefrokost, julemiddag, julefilmer, julekveld, julegavene, og alt som skjer på julaften.

Alle vet at julen er den tiden på året da interiøret skal bestå av rødt, lilla, glitter, engler, og julenisser i alle mulige fasonger. Interiøret skal skape glede, og god stemning i hjemmet. Under dette avsnittet får dere muligheten til å smugtitte litt hvordan det ser ut hjemme hos min familie nå i juletider.





- kristine
 

17.12.2016

Mine tanker om å få barn

Det er sikkert flere der ute som fremdeles ikke har fått barn, og som kanskje vil kjenne seg selv igjen i dette innlegget.

For noen dager siden postet Sarah ett innlegg om hennes tanker å få flere barn http://kolpusjentene.blogg.no/1481456855_mine_tanker_om__f_fle.html, så derfor skal jeg nå skrive et innlegg om mine tanker om å få barn i det hele tatt.

Jeg er den type person som elsker å komme hjem fra skole/jobb, og bare legge meg ned på sofaen eller ta det helt chill. Jeg er også den type person som liker å sove lenge i helgene, dra ut på byen, henge med venner til sent på kveld og dra på spontanturer uten å ta hensyn til et barn.

Jeg ønsker å reise, dra på konserter, kanskje dra på PT utdanning ett eller annet sted i verden. Jeg ønsker å skaffe meg en stabil økonomi, kjøpe bolig med kjæresten og skape minner med kjæresten før jeg må skaffe meg stasjonsvogn, barnehage og barnevakt. Jeg vet at man kan skaffe nye og spennende minner med et barn, men jeg ønsker å få skaffe litt egne minner etter endt utdannelse ført.

Jeg elsker å kunne sitte hjemme en lørdags kveld å se på tv med kjæresten min i mens vi tar ett par glass vin eller øl. Etter noen glass kan vi f.eks. finne ut at vi ønsker å dra ut på byen eller bare å gå på en bar for å se andre mennesker. Når vi ikke har barn, så kan vi gjøre dette helt spontant. Jeg syns det er deilig å slippe å si dette til venninne mine «sorry, jeg kan ikke være med ut i kveld/ være med på kino eller komme på besøk i kveld fordi kjæresten er på jobb».

Jeg vil bare forteller dere at dette er mine tanker per dagsdato. Jeg er glad i barn, men et liv med barn passer ikke for meg akkurat nå. Kanskje tanken om å få barn har forandret seg om ett år, to år eller til år, hvem vet hva tiden vil vise?



 

 

-Kristine. 

hits