hits
25.10.2017

If it's not black, put it back

  • Skrevet 25.10.2017 klokka 13:54
  • Kategori: Hjem

Er svart den nyeste trenden innenfor interiør? Det er rart hvordan moten forandrer seg med tiden. Alt av de lyse, beige og duse fargene er nå ute av stuen min og jeg har nå offisielt fått dilla på svart og mørkere farger.

Jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i å pynte hjemmet med svarte ting eller mørke farger og jeg har bestandig holdt meg til hvite møbler og lyse duse farger, jeg tror faktisk jeg aldri har hatt noe svart i min stue. Men etter en oppgradering av stuen min så må jeg bare si at jeg digger det! Jeg digger den litt mer "tøffere" stilen i hjemmet og jeg regner med at dette er noe jeg kommer til å fortsette med en stund framover.

Om du vil se hvordan jeg hadde det før, kan du trykke her.

Følg oss gjerne på facebook, insta eller min private instagramkonto.
Facebook: kolpusjentene.blogg.no
Insta: Kolpusjentene
Min private: Hokolpus
-Sarah

23.10.2017

De ubesvarte spørsmålene

Etter jeg for andre gang ble akutt innlagt i Tromsø igjen valgte jeg å holde ting litt mer for meg selv, jeg var sliten, lei og ønsket ikke lengre så mye fokus på sykdom. Det har vært noen lange måneder og nå har jeg vært på utredning både i Tromsø og på Oslo rikshospital, med tiden har jeg syntes at det har vært enklere å svare på spørsmålene jeg har fått og jeg skjønner selvfølgelig at folk lurer på hvordan det går. Jeg har møtt både på bekjente, venner, familie og lesere av denne bloggen(Noe jeg syns er veldig koselig, å møte på lesere av bloggen). Jeg møtte også på noen lesere da jeg var i Oslo, noe som motiverte meg veldig til å fortsette med bloggen igjen. Helt siden jeg ble syk så har naturligvis det jeg har blogget om handlet mye om det. Det har ikke nødvendigvis vært fordi jeg ønsker sympati eller trøst men det å ha en plass å kunne dele tankene sine, har vært godt for meg. Så tilbake til det jeg tenkte å blogge om, de ubesvarte smørmålene.

Hvordan går det med meg nå?

Det går bra med meg nå, jeg er på en bedre periode nå men jeg har hatt både bra og dårligere dager. Men man kan vell ikke få solfylte dager uten noen regnfulle dager?

Hvordan behandling er det jeg går på?

Jeg går på en betennelsedempende behandling som reduserer aktiviteten i type autoimmune sykdommer.

Hvordan bivirkninger er det jeg har hatt?

Behandlingen har gitt meg bivirkninger som rundere ansikt pga. veske(som forsvinner etter behandling), høyere matlyst, vektøkning, søvnproblemer, hetetokter og uro. 

Hva er det jeg har?

Per dags dato er det noe jeg ikke kan svare på fordi jeg rett og slett heller ikke vet, annet enn at det selvfølgelig er noe som er i hodet.

Hva har legene funnet ut?

Alle legene jeg har vært i kontakt med har klødd seg i hodet, jeg har vært i Tromsø og jeg vært i Oslo. Der har det vært mange leger fra forskjellige avdelinger og sykehus som har sett både på papirene mine og bildene mine, så nå venter jeg egentlig bare på svar fra de siste prøvene og innleggelsen jeg var på.

Har det påvirket meg?

Ja, det har påvirket meg. Både på godt og vondt, uansett om det har vært en lang prosedyre så vil jeg si at det har åpnet øynene mine for mange ting. Jeg er blitt mer takknemlig for det gode i livet mitt og de gode periodene. 

-Sarah

Våres facebookside: Kolpusjentene.blogg.no

Insta: Kolpusjentene

Min private: Hokolpus

17.10.2017

Hold meg i hånda

Jeg sitter på sofaen med pcen på fanget, bak skjermen til pcen står tv'en på i bakgrunnen. Min datter er lagt for kvelden og hun sover søtt i sin seng. Du er der sammen med meg, som bestandig, ved min side. Helt ute av ingenting kjenner jeg det starter, jeg ser på pc skjermen i det tv skjermen bak starter å snurre. Jeg begynner å bli bekymret og sir til deg at jeg må gå på rommet for å legge meg. Jeg legger meg ned på sengekanten og verden starter å snurre rundt for meg, jeg blir redd og ber deg om å holde meg i hånda fordi nå vet jeg hva som kommer til å skje. Du setter deg ved min side og legger hånden din i min, så starter det. Verden snurrer, jeg mister kontroll og jeg starter å miste hukommelsen. Det er som sikringene i hodet mitt skrur seg av 1 etter 1, jeg mister meg selv. Jeg husker ikke tid eller sted, jeg starter å glemme alt og i panikk ber jeg deg om å kjapt ringe til ambulansen. Det eneste jeg husker mens jeg mister bakkekontakt er at du er der. Jeg prøver å fokusere, jeg prøver å ikke glemme. Det er umulig. Jeg spørr deg opp til flere ganger om du har ringt ambulansen fordi jeg er redd og fordi jeg ikke husker at jeg akkurat har spurt deg. Du springer å lukker opp døren sånn at det skal bli lettere for ambulansen å finne fram når dem kommer, også blir jeg borte, alt er svart.

Jeg våkner tung pustet, redd og med mange ambulansearbeidere rundt meg. Jeg er kvalm og jeg er sliten, på kroppen min kjennes det ut som jeg har vært å trent i flere timer i strekk. Ambulansearbeiderne setter sengen på yttersiden av døren, da dem ikke klarer å få den inn i den trange gangen. Du og pappa løfter meg i sengen og jeg ser min lillebror i det dem triller meg inn i ambulansen, han er redd og skjønner ikke så mye av hva som skjer. Min mamma går inn til min datter så starter vi. I det vi kjører mot akkutten blir jeg dårligere og du sitter der enda, ved min side. Ambulansen må stoppe opp til flere ganger fordi jeg er kvalm, det kjennes ut som jeg må kaste opp og bevegelsene i bilen gjør det ikke noe bedre. Etter en liten stund så begynner jeg å forsvinne igjen og ambulansen setter på full utrykning med lys og lyd, alle bilene framfor oss flytter seg kjapt til sides og gassen trykkes inn i bånn.

Så våkner jeg igjen, denne gangen på et rom på akkutten, et rom jeg har vært på før. Legen er der og noen av mine nærmeste er der, min pappa, min svigermor og du. Etter en stund får jeg noe for å stoppe "forsvinningen" min. Jeg blir døsig og er veldig sliten, jeg blir videre sendt med ambulansefly. Jeg er trøtt og sovner av påtur over fjellene før vi lander. Det er et lite fly, så landingen kjennes godt og jeg våkner litt til i det hjulene treffer bakken. Til slutt kommer vi fram til sykehuset og nå vet jeg at jeg er i trygge hender, jeg husker ikke så mye av hva som skjedde de første dagene på sykehuset. Men en ting husker jeg, er du, min trygghet, din hånd i min.

-Sarah
Insta: Hokolpus

Ps. Dette er liten del av min historie av det som har skjedd. Til opplysning så er jeg hjemme nå og i god form, sånn at ingen av mine nærmeste skal bli bekymret.

12.10.2017

Lange dager på Rikshospitalet

Nå har jeg vært innlagt på Rikshospitalet siden søndag, det har egentlig vært ganske så lange dager med mye venting og de gule kjedelige veggene her begynner å bli ganske så kjedelig å se på. Men samtidig skal jeg selvfølgelig ikke klage, føler at jeg er i gode hender og blir godt tatt vare på her. Og siden det har vært en god del venting så fikk jeg endelig kommet meg ut på litt shopping igår og samtidig fikk jeg møtt på noe familie som bor her i Oslo, noe som var veldig koselig.

Nå krysser jeg egentlig bare fingrene for at jeg blir ferdig til imorgen og kan få reise hjem igjen.

Vi blogges!
-Sarah

09.10.2017

Jeg har kostet Norge mange millioner

Ja, det er helt sant og ganske så utrolig, jeg føler meg heldig at jeg er født og oppvokst i dette fantastiske landet. Jeg trur ikke at jeg en gang klarer å nærme meg en beregning av hva alt har kostet Norge siden den dagen jeg ble syk men en ting er sikkert, det er ikke mange kroner av den store summen som har gått ifra min egen lomme.

Jeg tenker helt tilbake til den første dagen jeg ble syk, den mest sannsynligvis livsreddende behandlingen jeg fikk. Noe jeg ikke skal si helt for sikkert, men uten den behandlingen trur jeg ikke at jeg ville vært her jeg idag. Jeg tenker på alle dem som jobbet på akutten den dagen jeg kom inn, legen, sykepleieren, ambulansesjåførene som kjørte meg,  bilen dem kjørte meg med, sengen jeg lå i, de små tingene som kanylen som ble satt i meg og bensinen som ble brukt under transport med ambulansen. Jeg tenker på ambulansepilotene som fløy meg videre over til Tromsø og flyet dem fløy meg med. Jeg tenker på radiologene som var på jobb å tokk bildene av meg og de store røntgenmaskinene som tokk disse bildene. Jeg tenker på alle nevrologene og nevrokirurgene som har jobbet med meg, medesinene jeg har fått, maten jeg har fått og alle de sprøytene som har blitt brukt på meg, sengene jeg har logget i, tvene på rommene jeg har sett på, møblene på rommet, hånddukene jeg har brukt som har blitt vasket etter meg og alle turene jeg har fått gjennom pasientreise og ikke minst sykepengene jeg har fått imens jeg har vært syk og hjemmeværende. Jeg tenker på alle dem som vasker på sykehuset, vaskemiddelene de bruker, posene de bytter ut og jobben de også gjør. Jeg kunne nevnt så mye mer men jeg velger å stoppe her.

Så takk Norge, for fellesskapet vi har, skattepengene vi betaler og ikke minst takk til alle dere som jobber i helsevesenet som hjelper og redder mennesker hver dag❤ jeg er utrolig takknemlig!

Insta: Hokolpus

-Sarah

07.10.2017

Det er din dag i dag

  • Skrevet 07.10.2017 klokka 23:16
  • Kategori: Blogg

For nøyaktig 23 år siden ble livet mitt ett menneske rikere fordi det var ei jente med navn Sarah som endelig fikk sett dagens lys. Og idag 23 år senere er vi fremdeles like gode venninner, og mange minner rikere. 

Sarah er en fantastisk kusine og bestevenninne. Dersom jeg skulle beskrevet henne med 5 ord ville det vært 

❤️ Hjerte av gull 

❤️ Lang tålmodighet 

❤️ Morsom

❤️ Gledesspreder 

❤️ Flink til å stelle i stand jentekveld 

Gratulerer så masse med dagen, håper du har hatt en fantastisk dag. Legger med et bilde fra våre glansdager.

05.10.2017

Våres nye ansatt

  • Skrevet 05.10.2017 klokka 08:23
  • Kategori: Hverdag

Ettersom jeg har blitt mer aktiv på bloggfronten igjen og leserantallet er på tur sakte men sikkert opp igjen, så tenkte vi at det var påtide å få inn en egen ansatt som kan ta seg av alt administrasjonsarbeidet vi blir å ha framover. Ikke har vi ansatt hvem som helst heller, hun er en med små raske fingre, har masse energi og med glimt i øyet. Hennes ønske for bloggen framover er at vi gjerne skal få sponsorer og samarbeidspartnere fra ulike godter og lekebutikk-kjeder. men hun kan gå med på andre også så lenge det inneholder is, leker eller godteri.

Etter vi hadde stått å diskutert om saken med skrivepulten på ikea, så ble vi til slutt enig om å heller dra på lekeland etter den noen timers lange handleturen. Så da ble det dag nummer 2 på et annet lekeland.

Blogges!
-Sarah

04.10.2017

Kolpusjentene på tv?

For en stund tilbake skrev jeg et innlegg om "noe spennende som skulle skje" som jeg tenkte vi kunne ta å røpe om nå.

Hemmeligheten bak dette innlegget var at jeg og Kristine hadde meldt oss på og skulle være med på et tv-program, vi ble oppringt, hadde sendt inn hvert våres spørreskjema og var egentlig klar for det. Men pga. Usikkerheten rundt det som skjedde med meg den tiden var det selvfølgelig noe som ikke ble noe av desverre. Men kanskje dere ser oss på noe annet i framtiden eller at vi finner på noe annet sprell? Bare det at vi fikk en slik mulighet er alikavell noe vi syns var artig og er noe vi kommer til å se tilbake på. Så får vi se hva framtiden bringer!

Blogges!
-Sarah

02.10.2017

Full rulle på lekeland

  • Skrevet 02.10.2017 klokka 14:34
  • Kategori: Hverdag

Hei alle dere, håper dere har hatt en fin dag så langt :-)

Nå sitter jeg med øynene halvveis igjen i passasjersetet etter en ganske så tidlig morgen og avreise til Luleå. Her har vi vært noen timer på Leos lekeland med frøkna mi, noe som hun trivdes veldig godt med. Og hun mor selv fikk seg entur på dollarstore. Men desverre så avslutter jeg innlegget her så får dette bare være et lite kjedelig hverdagsinnlegg uten mål og mening, men mest sannsynlig blir dere å få se mer til meg her på bloggen igjen. Da jeg har skrevet noen innlegg klare for å legges ut med litt forskjellige spennende temaer som jeg lenge har hatt lyst til å ta opp.

Vi blogges!
-Sarah

01.10.2017

Svergietur og innkallelse til Oslo

Hei dere, håper dere har hatt en fin dag så langt♡

Akkurat nå ligger jeg å slapper av i feriehuset til mine foreldre i Svergie. Den siste tiden har jeg vært mye hjemme og ikke vært så alt for mye ute så det å komme seg litt bort kjente jeg var godt og noe som jeg trengte nå. Den siste tiden har jeg holdt meg mye hjemme da jeg rett og slett har vært noe redd for å oppleve nye annfall etter sist gang jeg ble akutt sendt til Tromsø. Min neste tur blir til Oslo rikshospitalet for videre undersøkelse og utredning, noe jeg egentlig ser fram til og jeg håper på at man kommer til bunns i alt dette og får svar på alt det man har gått rundt å tenkt på den siste tiden.

Vi blogges igjen sånn plutselig!
-Sarah
Insta:hokolpus

kolpusjentene

Vi er 2 kusiner fra Finnmark som har valgt å starte denne bloggen sammen. For nærmere kontakt: kolpusjentene@hotmail.com Sarah: 23år gammel, boende i Alta, mamma til en prinsesse, ferdigutdannet frisør men for tiden hjemmeværende. Bruker fritiden på friluft, snescooter, interiør og mammalivet. Instagram: HoKolpus Kristine: 24år gammel, boende i Hammerfest, ferdigutdannet som sykepleier. Bruker fritiden på trening, shopping, reising, skolearbeid og venner. Instagram: Kristinekolpus

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign