hits
17.10.2017

Hold meg i hånda

Jeg sitter på sofaen med pcen på fanget, bak skjermen til pcen står tv'en på i bakgrunnen. Min datter er lagt for kvelden og hun sover søtt i sin seng. Du er der sammen med meg, som bestandig, ved min side. Helt ute av ingenting kjenner jeg det starter, jeg ser på pc skjermen i det tv skjermen bak starter å snurre. Jeg begynner å bli bekymret og sir til deg at jeg må gå på rommet for å legge meg. Jeg legger meg ned på sengekanten og verden starter å snurre rundt for meg, jeg blir redd og ber deg om å holde meg i hånda fordi nå vet jeg hva som kommer til å skje. Du setter deg ved min side og legger hånden din i min, så starter det. Verden snurrer, jeg mister kontroll og jeg starter å miste hukommelsen. Det er som sikringene i hodet mitt skrur seg av 1 etter 1, jeg mister meg selv. Jeg husker ikke tid eller sted, jeg starter å glemme alt og i panikk ber jeg deg om å kjapt ringe til ambulansen. Det eneste jeg husker mens jeg mister bakkekontakt er at du er der. Jeg prøver å fokusere, jeg prøver å ikke glemme. Det er umulig. Jeg spørr deg opp til flere ganger om du har ringt ambulansen fordi jeg er redd og fordi jeg ikke husker at jeg akkurat har spurt deg. Du springer å lukker opp døren sånn at det skal bli lettere for ambulansen å finne fram når dem kommer, også blir jeg borte, alt er svart.

Jeg våkner tung pustet, redd og med mange ambulansearbeidere rundt meg. Jeg er kvalm og jeg er sliten, på kroppen min kjennes det ut som jeg har vært å trent i flere timer i strekk. Ambulansearbeiderne setter sengen på yttersiden av døren, da dem ikke klarer å få den inn i den trange gangen. Du og pappa løfter meg i sengen og jeg ser min lillebror i det dem triller meg inn i ambulansen, han er redd og skjønner ikke så mye av hva som skjer. Min mamma går inn til min datter så starter vi. I det vi kjører mot akkutten blir jeg dårligere og du sitter der enda, ved min side. Ambulansen må stoppe opp til flere ganger fordi jeg er kvalm, det kjennes ut som jeg må kaste opp og bevegelsene i bilen gjør det ikke noe bedre. Etter en liten stund så begynner jeg å forsvinne igjen og ambulansen setter på full utrykning med lys og lyd, alle bilene framfor oss flytter seg kjapt til sides og gassen trykkes inn i bånn.

Så våkner jeg igjen, denne gangen på et rom på akkutten, et rom jeg har vært på før. Legen er der og noen av mine nærmeste er der, min pappa, min svigermor og du. Etter en stund får jeg noe for å stoppe "forsvinningen" min. Jeg blir døsig og er veldig sliten, jeg blir videre sendt med ambulansefly. Jeg er trøtt og sovner av påtur over fjellene før vi lander. Det er et lite fly, så landingen kjennes godt og jeg våkner litt til i det hjulene treffer bakken. Til slutt kommer vi fram til sykehuset og nå vet jeg at jeg er i trygge hender, jeg husker ikke så mye av hva som skjedde de første dagene på sykehuset. Men en ting husker jeg, er du, min trygghet, din hånd i min.

-Sarah
Insta: Hokolpus

Ps. Dette er liten del av min historie av det som har skjedd. Til opplysning så er jeg hjemme nå og i god form, sånn at ingen av mine nærmeste skal bli bekymret.

kolpusjentene

Vi er 2 kusiner fra Finnmark som har valgt å starte denne bloggen sammen. For nærmere kontakt: kolpusjentene@hotmail.com Sarah: 23år gammel, boende i Alta, mamma til en prinsesse, ferdigutdannet og jobber til vanlig som frisør. Bruker fritiden på friluft, snescooter, interiør og mammalivet. Instagram: HoKolpus Kristine: 24år gammel, boende i Hammerfest, ferdigutdannet som sykepleier. Bruker fritiden på trening, shopping, reising, skolearbeid og venner. Instagram: Kristinekolpus

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

STEG 4: LEGG INN KODER FOR KATEGORI OG ARKIV