01.06.2017

Noen jævlige dager

Mildt sagt. Fy faen for noen dager det har vært, jeg har rett og slett hatt det helt for jævlig, ærlig sagt rett fra levra og innerst inne fra hjerterota.

Etter det siste blogginnlegget mitt som jeg postet 23.mai har dere ikke hørt noe fra meg her på bloggen. Den dagen vi var ferdig med alle prøvene i Tromsø og vi fikk ta reisen hjem igjen ble jeg liggende langstrakt på sofaen hjemme, formen var helt på bånn og det å bare gjøre vanlige hverdagslige ting som å lage meg mat eller bare det å gå på do var så å si umulig for meg. Bare tanken om å gå på do ga meg frysninger opp igjennom ryggen og de få gangene jeg i det hele tatt prøvde å komme meg på do, måtte jeg enten ta meg etter veggene eller gå krypende på alle fire etter gulvet for å så legge meg ned på baderomsgulvet en stund før jeg i det hele tatt kom meg opp på doen. Og det å sitte på do vil jeg si at var et rent hælvete, det var så ille at jeg holdt meg flere timer slik at jeg skulle slippe å sitte oppreist i et rent smertehælvete. Ikke fikk jeg i meg noe mat disse dagene heller, da bare tanken om å sitte oppreist for å spise gjorde meg kvalm. Noe som resulterte med at jeg nesten ikke spiste noe som helst. Det var heller ingen smertestillende som funket mot dette annet å ligge flatt, noe som var ganske så frustrerende. 2 dager etter vi reiste fra Tromsø ble jeg sendt til Hammerfestsykehus da jeg på toppen av det hele skulle bli så heldig å få influensa under det hele. Noe som gjorde alt vondt verre. Så da har jeg vært liggende der helt fram til i går kveld, da klarte ikke mammahjerte mitt å være lengre borte fra frøkna mi som har ventet på meg hjemme hos besteforeldrene sine.

I dag har jeg hatt det noe bedre etter jeg kom hjem men kjenner at formen ikke enda er helt på topp, men jeg er skrå sikker på at etter denne kneika så er jeg på bedringens vei. Jeg er så evig takknemlig for all hjelp jeg har fått fra min kjære disse dagene. Han har virkelig stått på, holdt håret mitt da jeg spydde på legevakten med tårer i øynene, pakket bagen min da jeg skulle bli innlagt i Hammerfest, kjørt fram og tilbake til og fra Hammerfest, han har stått og laget meg mat, passet på meg og holdt meg i hånda når jeg hadde det som verst. Takk skal du ha! 

-Sarah

kolpusjentene

Vi er 2 kusiner fra Finnmark som har valgt å starte denne bloggen sammen. For nærmere kontakt: kolpusjentene@hotmail.com Sarah: 23år gammel, boende i Alta, mamma til en prinsesse, ferdigutdannet og jobber til vanlig som frisør. Bruker fritiden på friluft, camping, interiør og mammalivet. Instagram: HoKolpus Kristine: 24år gammel, boende i Hammerfest, ferdigutdannet som sykepleier. Bruker fritiden på trening, shopping, reising, skolearbeid og venner. Instagram: Kristinekolpus

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits STEG 4: LEGG INN KODER FOR KATEGORI OG ARKIV